Verdslige julesanger er stort sett sangleker eller skarpe satiriske tekster som Rudolf Nilsens "Arbeidsløs jul". Lyriske ikke-kristne julesanger er det smått med. Derfor skrev jeg denne teksten i 1975. Øyvin Østensvik, som var visesangeren i datidas radikale studentmiljø på Veterinærhøgskolen, laget en vakker melodi, og plutselig var det en julesang. Siden har vi brukt den i vår familie. I første versjon hadde sisteverset en hyllest til avisa Klassekampen, men ellers var verset svært tidsbundet og ganske sekterisk. Etter flere forsøk fikk sisteverset endelig form i 1990. I 1994 ble sangen arrangert for kor av organist Terje Vasskog, og urframført på julekonserten til Brydalen/ Finstad sanglag. Siden er den også tatt med i julerepertoaret til et av studentkorene på NLH (riktignok uten sisteverset). Det er en stor ære å få mulighet til å presentere sangen for Klassekampens lesere. God jul! T.S.
Se solkula synker, forfrossen og rød
bak åsen. Et avbleket, kraftløst adjø,
så - før kvelden har begynt - er det natt.
Men på peisen står kubbenes knitrende flom
av gnister og varme og minner oss om
at i forgårs tok våren fatt.
Refreng:
God jul! Gledelig jul!
hilser vi stilt over bordet.
Teen er varm.
Rimfrosten ligger
som slør over veien og jordet.
Du er vakker i lysenes flakkende skinn.
Det lukter av kvae og varm stearin
fra treet i stua; det vi har tatt inn
som et bud om at livet lever.
Allverden er naken, forstummet, forlatt.
Ved gjerdet står hasselen glissen og svart,
og bakken er hard som horn.
Men på karmer og grindstolper henger det nek
der lodne små nøster driver sin lek
i sommerens gylne korn.
Refreng
Kald som en isvind er pengenes makt.
Svart er tyrannenes menneskeslakt
og stormakters grådighet.
Ja, herskerne dreper og herskerne slåss,
men herskerne møtes av menneskers tross
og solidaritet.
Refreng